Klokkergården i Kråkstad den første faste skolen i Ski kommune

Den 7. september 1841 vedtok herredsstyret at Kråkstad og Ski skulle deles i to adskilte skoledistrikter med hvert sitt regnskap. Delingen ble iverksatt fra januar 1843. Kråkstad hadde da to omgangsskolelærere, Christian C. Bergh (ansatt jan. 1842) og Christian Samuelsen (ansatt 1838).

Omgangsskolen tiltalte ikke Bergh noe særlig, og han hadde derfor planer om å bygge et hus til seg selv og til en fast skole. Høsten 1843 kjøpte han et hus på Dal i Ski. Dette fikk han sogneprest Aschehougs tillatelse til å oppføre på et stykke av prestegården som ble kalt Hestehagen. Høsten 1844 sto huset ferdig, og den 8. november begynte undervisningen. Fra 1845 ble det gjort en overenskomst mellom Bergh og distriktets bønder om opprettelsen av den faste skolen. Imidlertid ble det fortsatt holdt omgangsskole i mange år andre steder i bygda.

Den 15. sept. 1849 ble det ved kgl. resolusjon bestemt at tomta som Berghs hus stod på, samt ca 50 mål jord, skulle avgis til skoletomt og lærerjord. Læreren skulle betale 12 spd. om året i avgift til presten. Samme året ble Berghs hus innkjøpt til skolelokale og lærerbolig for 270 spd.

Fra 1852 var Bergh dessuten fast ansatt som kirkesanger og klokker. Huset ble derfor kalt Klokkergården. Rundt 1860 - 1870 var Bergh også poståpner med 10 spd. i årslønn. (Posten kom 2 ganger i uka fra Ås).

Kråkstad kirke fikk nytt våpenhus i 1854. Materialene fra det gamle ble brukt til påbygg av en stue i den sydlige enden av Klokkergården. Den stua fungerte som kommunelokale fram til 1878 og som skolestue til 1910. I 1857 kjøpte skolekommisjonen i Kråkstad inn protokoll, journal, 3 benkerader med pulter og kateter til den faste skolen.

Året etter begynte Bergh med en fortsettelsesskole for barn fra de øverste klassene. De fikk "noget videregående undervisning i forskjellige fag." For dette arbeidet fikk han 5 spd. i tillegg til sin vanlige årslønn på 30 spd.

I 1864 kjøpte Bergh gården østre Skjønnhaug i Kråkstad på auksjon for 2340 spd. Han tok avskjed fra sin stilling i 1878 og døde i 1883.

Stillingen ble straks overtatt av en av Berghs sønner, Karl Martin. Han var født i 1852 og var kirkesanger og lærer i Klokkergården til sin død i 1906. Ved tiltredelsen i 1878 var lønnen 400 kr. som kirkesanger, 32 ukers skole a kr. 8, et statsbidrag, samt jordvei på 50 mål.

I 1907 ble det bestemt at Østby og Kråkstad skolekrets skulle slås sammen til en. Man trengte derfor større skolelokaler. Den nye skolen i Kråkstad stod ferdig i 1910 - en prektig mursteinsbygning til 24 000 kr. Dermed var Klokkergårdens historie som skolebygning over. Den ble nå ren lærerbolig.

Etter K. M. Bergh bodde lærer Martin Kraugerud her fra 1907 til 1918. Deretter overtok Oscar Nordby boligen i Klokkergården. Han var lærer i Kråkstad fram til 1962 og kirkesanger til 1968. I 1962 flyttet Nordby inn i egen villa, og den gamle skolebygningen ble solgt til Svend Larsen som senere har restaurert huset. Fra 1985 er huset underlagt en kommunal fredning.

Kråkstad skole
Den 8. november 1844 fikk Kråkstad sin første faste skole. Det var Christian Christophersen Bergh som ble ansatt i 1842 som lærer og kirkesanger i Kråkstad. Året etter (i 1843) var han gått lei av det omflakkende skolelivet og kjøpte og bygget skolehus på prestegårdens grunn. Lærer Kr. M. Bergh døde i 1906.

Skoledagene var litt annerledes da lærer Bergh regjerte i skolebygget. En vanlig skoledag kunne forløpe seg omtrent slik: Først salmesang og andakt, deretter lesing i Evangeliene eller Apostlenes gjerninger. Så skriving. To timers middag, så de som bodde i nærheten kunne gå hjem og spise. Etter middag studerte man katekismen og dens forklaringer og så avsluttet man med litt regning. Skoledagen sluttet ved 4 - 5 tiden. Skoleåret startet i midten av februar og varte til ut november.

Riktignok hadde bygda fått fast skole, men likevel måtte lærer Bergh ha "omgangsskole" på de gårdene som lå langt unna den faste skolen. Disse barna fikk undervisning 4 uker på vår og høst.

Kråkstad skole 1911-bygget
Overgangen fra omgangsskole til fastskole var ikke helt problemfri. Ved omgangsskole var man ikke på skolen så ofte og når skolelæreren kom til ens egen gård, kunne man jo ikke skulke. Når skolelæreren var på nabogården, kunne det bli riktig så hyggelig å gå dit. Men til den faste skolen var det lang vei og dessuten måtte man gå dit hver dag! Derfor var det ikke uvanlig at så mange som 70% av elevene ikke gikk regelmessig på skolen. I en protokoll fra 1848 skriver læreren følgende forklaring på fravær: "Ligegyldighet af Forældrene og Ulyst hos Barnet til at søge Skolen", "Vistnok have disse Børn lang vei, men de møde heller aldrig i Skolen, om end Veien og Veiret er noksaa behagelig; thi disse Børns Forældre ere vel fattige; men tillige over al Maade ligegyldige med sine Børn Christendomskundskab"

For ca 260 år siden, 23. januar 1739, ble det ved kongelig forordning bestemt at det skulle være en skole i hvert kirkesogn. I Kråkstad og Ski nøyde man seg med omgangsskoler i over 100 år etter forordningen. Fra 1840-årene ble de to "skolekommunene" Kråkstad og Ski delt i flere skolekretser. Hver krets fikk leid faste lokaler, så skolen ble holdt på samme gård over lengre perioder. Det første skolehuset ble tatt i bruk fra 1845.

Fra 1918 var Oscar Nordby lærer og kirkesanger i Kråkstad. Han var født i Kråkstad  2. februar 1891, og tok i 1912  lærereksamen i Hamar. Var lærer og kirkesanger i Lardal, Hvittingfoss og Borre før han kom hjem til Kråkstad. Nordby var meget musikalsk begavet, og virket som leder av flere kor. Har blant annet skrevet "Regnevise" som hjelp for elevene i matematikkfaget.

Elevene hadde det trivelig i friminuttene på Kråkstad skole i 1933. Elever fra andre og tredje klasse var slått sammen til en klasse. Ellers var skolen 6-delt. Elevene gikk annenhver dag, men det ble lange dager med seks timers undervisning. Barna satt to og to sammen ved faste plasser, og alle dager ble innledet med sang. Lærerne var frøken Bjørge, fru Holmen og Oscar Nordby. De kvinnelige lærerne underviste på de laveste trinnene mens lærer Nordby overtok de øverste klassetrinnene. Fagene var de tradisjonelle med norsk, regning, kristendom, historie og geografi. Det var ingen gymnastikksal, men utearealet var fint og fritt. Det gikk an å bruke skiene i friminuttene, og det var bakker for aking og skihopping. Foruten "bro, bro, brille" var andre populære uteleker "gjeppe pinne" og "slå på ring". Jenter gikk i kjole og guttene med kortbukser, fjernt fra dagens buksemoter.

Skoleåret 1976/77 hadde skolen 146 elever, 7 lærere og Charlotte Kolstad som rektor. Fra skoleåret 1977/78 ble det etablert 1-9 skole i Kråkstad idet 7. årstrinn fra nå ikke ble overført til Ski ungdomsskole.

Kråkstad og Mørk skoler - en kortfattet historikk
av Svein Markestad

Den 8. november 1844 var det slutt på omgangsskolen i Kråkstad. Da startet undervisningen i det bygg som ligger rett syd for 1911-bygget og som i dag er en nydelig restaurert bolig. Det ble holdt skole i 30 uker pr. år; fra februar til ut november. Det ble holdt eksamen hver sommer og gitt karakterer i fagene. lesing, bibelhistorie, skriving, regning, religion og forstandsøvelser. Det forekom opp til 60% skulk, så dette problemet er ikke av ny dato.

I 1861 ble Mørk og Bjerke skolekretser opprettet og siden kom Hjell (1879). Den nye folkeskoleloven av 1889 krevde mer tidsmessige og romslige skoler, og man bygget derfor først ny skole på Mørk i 1897. Den kostet 5000 kroner og hadde to skolerom og en lærerleilighet. Kråkstad fikk ny skole i 1911; en praktfull bygning som i løpet av sommeren 1999 har gjennomgått en del restaurering og til dels tilbakeføring til opprinnelig stil. Romkapasiteten ved skolen er med dette utvidet med tre nye, flotte klasserom som huser to 6.-klasser og 7. klasse. Skolebiblioteket holder til i 1.etg. Det var også i 1911 at Hjell skolekrets ble innlemmet I Kråkstad.

I Kråkstad ble det deretter drevet tre fullverdige folkeskoler, Bjerke, Mørk og Kråkstad fram mot kommunesammenslåingen i 1964. Den gamle Kråkstad kommune sørget for å bygge ut Kråkstad skole med en ny skolebygning og gymnastikksal i 1962.

Bjerke skole ble etter hvert nedlagt, og Mørk gikk over til å bli en grendeskole med bare småskoletrinn. En stund var denne nede i bare 5 elever, men ble allikevel opprettholdt. Den opprinnelige Mørkskolen ble revet i 1982, og en ny bygget tvers over veien for den gamle i 1996 skjedde en liten utvidelse av skolebygget for å kunne ta imot 6-åringene. Bygget huser også skolefritidsordning.

I 1978 vedtok Ski skolestyre at man også skulle få ungdomsskole i Kråkstad. Da hadde man allerede bygget et nybygg i 1974 som ble ytterligere påbygget med spesialrom og svømmebasseng.

I 1997 var det behov for ytterligere utvidelse av bygningsmassen, bla. med henblikk på grunnskolereformen R97 som medførte et helt nytt årskull med barn (6-åringer) inn i skolen. Nybygget er blått og flott, og her koser de minste barna seg - først i skoletiden, deretter i skolefritidsordningen som også har fått base her.

På grunn av stor tilflytting til Kråkstad i løpet av 1998/99, har vi fått en del nye barn til Kråkstad skole. Prognosene viser et stadig økende barnetall, store barnekull og et større press på skole og annen infrastruktur. Vi må bygge ut igjen. Det er et arbeid som pr. i dag er under planlegging og prosjektering, og vi vet ikke helt hvordan fremdriften blir.

Vårt ønske er at Kråkstad skole også i framtida skal fremstå som en skole som oppfyller kravene til rom, miljø og gode arbeidsforhold for lærere så vel som elever, og kan fortsette å fungere som en kunnskapsbedrift der målene i vår pedagogiske plattform nås til fulle.